Delprosjekt 1 Naturskadestrategi jobber med Naturfareprosjektets arbeidsfelt på et overordnet plan. Dette er prioriterte tema:

Terminologi

Det er behov for samordning av definisjoner for innarbeidede faglige begrep innen prosjektets arbeidsområder. Med utgangspunktet i eksisterende tilsvarende oversikter, utvikler vi en definisjonsliste for de viktigste begrep brukt i forbindelse med skred, flom og beredskap.

 

Styrende dokumenter

Vi ønsker å holde oversikt over de viktigeste dokumenter på nasjonalt- og etatsnivå som er retningsgivende for prosjektets arbeidsfelt. Dette er alt fra strategiske dokumenter, slik som Nasjonal transportplan, handlingsprogrammer, til konkrete samarbeidsavtaler for spesifikke oppgaver. Første satsing (januar 2013) er en ministudie v/Rambøll om NIFS-etatenes roller, samarbeid, nye muligheter og behov.

Rammeverk for håndtering av naturfare

 Vi ser nærmere på det fagspesifikke rammeverket for håndtering av naturfarer. To stortingsmeldinger står sentralt her:
 

St.meld. nr. 15 (2011-2012) «Hvordan leve med farene – Om flom og skred» gir føringer for satsingsområder, både i den enkelte etat og skred- og flomarbeid generelt. Vi ønsker å gi bidrag til overordnede mål beskrevet i meldingen, slik som strategi for håndtering av naturfare, risikoakseptgrenser med mer.

 Stortingsmelding om klimatilpasning kommer i 2013 og er ventet å gi føringer for arbeidet med skred og flom.

Formidling, opplæring, informasjon

 Her ønsker vi å se på muligheter innen opplæring og kursing, formidling av kunnskap til fylker og kommuner, risikokommunikasjon, øvelser, trening, samhandling og tiltak mot skoleverket.

Samordning med annet FoU-arbeid

 Vi tar sikte på å systematisere prosjektets forhold til pågående og nye FoU-prosjekter, spesielt de som allerede støttes av NIFS-etatene. Vi ønsker å lære mer av dem og gi vårt bidrag til deres kvalitet. I tillegg ønsker vi å bidra til at nye FoU prosjekter støtter under Naturfareprosjektets mål. 

Delprosjektets mål er å identifisere de overordnede (strategiske) områdene innen beredskap og krisehåndtering som etatene før, under og etter hendelser (ras, skred, flom)  må/bør samarbeide om.

Prosjektet tar for seg eksisterende planverk i de tre etatene, samt ser på praksis i hendelser der alle tre etater er involvert (ras, skred, flom). Prosjektet søker å tydeliggjøre roller og ansvar etatene i mellom, og i forhold til øvrige aktører som kommune, politi, fylke og fylkesmann.

Delprosjekt 2 vil ut fra dette komme med konkrete innspill/forslag til forbedringer i planverk og rutiner, for å sikre en best mulig rolleforståelse, kommunikasjonsflyt og -kontroll etatene i mellom, og mellom etatene og de andre aktørene.

Delprosjekt 3 har følgende delaktiviteter;

Kartlegging skred og flom (3.1)

Delaktiviteten tar mål av å skaffe oversikt over kartleggingsarbeid og tilnærming i etatene innen skred og flom. Med dette formål å oppnå tettere dialog og helhetlig oversikt, med bedre mulighet for samspill og koordinering ved gjennomføring av konkrete kartleggingsoppgaver. Det skal ses på metodebehov innen skredkartlegging. I dette inkluderes behovsvurdering og prosessforståelse rundt eksempelvis virkning av skogsdekke, vegetasjon og andre forhold av betydning for skredprosesser og skredkartlegging (snø, stein, jordskred/flomskred). Det søkes også å avdekke viktige data for kartlegging av skredfare, samt spille inn behov for videreutvikling av aktuelle underlagsdata nødvendig for kartlegging.

Datasamordning (3.2)

Det skal ses på hvordan sammenstille og tilgjengeliggjøre flom- og skreddata etablert gjennom NIFS-samarbeidet, samt i og mellom etatene. Videre fremskaffe status og oversikt over ulike flom- og skreddata i etatene, bruken av dataene samt brukerbehov både internt og eksternt. I delaktiviteten ses også på standardisering, formidling, tilgjengeliggjøring og utveksling av data. Det vil bli gjennomført casestudier med formål å sammenstille og samordne evalueringer om dataflyt fra ulike samarbeidssituasjoner gjerne med eksempler fra delprosjekter i NIFS.

ROS-analyser plan (3.3)

Det er behov for et bedre system rundt hvordan ROS analyser blir gjennomført i og mellom etatene for å utrede og dokumentere flom- og skredhensyn tilstrekkelig i planarbeidet. Dette gjennom innspill til veiledere og rutiner innenfor planlegging i transportetatene, for oversikt og sjekk om nødvendig grunnlagsanalyser er utført samt beskrive hvordan flom- og skredrisiko kan dokumenteres tilstrekkelig ved risikovurderingene i ROS-analyser.

Flom- og skredhendelser (3.4)

Delaktiviteten ser på samarbeid rundt opplegg for registrering og tilrettelegging av flom- og skredhendelser i den enkelte etat, herunder innspill til videreutvikling av retningslinjer og rutiner for registreringer, kvalitetskrav og kvalitetssikring av data. Det er et mål å få et best mulig koordinert opplegg for hvordan NVE, SVV, JBV og andre aktører skal ivareta tilstrekkelig og mest mulig enhetlig registrering av nye hendelser samt videreforedle verdien av registrerte flom- og skredhendelser til bruk i ulike oppgaver i etatene og som samfunnet ellers har behov for.

Delprosjektet utvikler, tester og evaluerer metoder for overvåkning og varsling av skredfare, og er organisert i følgende aktiviteter:

Overvåking - stasjonsnett: Samordne værstasjoner til skredformål ved å delta i arbeidsgruppe for stasjonsnett.

Overvåking - stabilitet/skredbevegelser: Teste, evaluere og anbefale metoder for fysiske målinger av bevegelse på og i fareobjekter/lokaliteter/skredbaner som allerede er identifisert/kartlagt.

Overvåking - feltdata: Utvikling og bruk av www.regobs.no.

Varsling - snøskredfare: Forskning og utvikling for regional snøskredvarsling, inkludert PhD-student Christopher D'Amboise ved UiO/NVE.

Varsling - jordskredfare: Forskning og utvikling for regional jordskredfarevarsling.

Fellesportal for overvåknings- og varslingsdata: Utviklingen av www.xgeo.no (tidligere FøreVar-portalen) for bruk av alle etatene til varsling og beredskap.

Bruk av varsling i beredskap: Gi forslag til samspillet mellom varslingstjenestene og mottakergruppene i NVE/JBV/SVV.

Varslene utstedes og utvikles på www.varsom.no. 

Mange vannrelaterte hendelser de siste åra, spesielt i 2010, 2011 og 2012, har ført til omfattende skader på infrastrukturen på grunn av flom og vann på avveie som ikke har vært fanget opp tilfredsstillende av drenssystemene. Sannsynligheten er stor for at utfordringene og konsekvensene blir enda større på grunn av klimaendringene.

Dette anses derfor som en av de største utfordringene nå og fremover mht robust infrastruktur og naturskade. Det er derfor et stort behov for å gjøre noe både ved drift og vedlikehold, samt nybygging.

 Hovedmålsettingen er å redusere skade på personer og infrastruktur på grunn av flom og vann på avveie via samarbeid ved utbygging og drift, og å samarbeide for å bedre retningslinjene og verktøyet for hydrologisk saksbehandling i Statens Vegvesen, Jernbaneverket, NVE og i kommunene.

Dette skal gjøres via de tre aktivitetene:

Dp 5.1: Flom- og dimensjoneringsberegninger i små felt

Målet er riktig dimensjonering av stikkrenner og avløpsveier mht flomstørrelser, samt at det er tatt hensyn til ventet endring av flommer i et fremtidig klima. Store usikkerheter i datagrunnlaget og beregningsverktøyet for dimensjonering gir her ekstra utfordringer. Det er derfor viktig å få til enhetlig bruk av metoder i flomberegninger ved dimensjonering av vassdragsanlegg i små nedbørfelt og samsvarende resultater uavhengig av utførende flomberegner.

Hovedmålet er å lage en veileder for flomberegninger i små felt.

Dp 5.2: Samarbeid om tiltak ved utbygging og drift av vannveiene

Målet er økt samarbeid om overvannshåndtering på tvers av etatene for å sikre at det tidlig i planleggingsfasen og ved nybygging blir tatt hensyn til flomfare i og mot bebyggelse, offentlig veg og jernbane. Like viktig er samarbeid og gode felles rutiner som sikrer tilsyn og rutinemessig vedlikehold med eksisterende dreneringsveier og stikkrenner som ved intense nedbørepisoder kan representere en særlig fare for nedenforliggende bebyggelse, veg eller bane. Dette gjøres ved å se på ulike tiltak og finne gode løsninger ved littersaturstudier, teoretiske beregninger, modell- og fullskalaforsøk.                          Hovedmålet er å lage en håndbok om drenering og håndtering av flomvann.

Dp 5.3: Hendelser og kostnader

Den bakenforliggende årsaken til mange av problemene og hendelsene er ofte mangelen på vannfaglig kompetanse, spesielt bestillerkompetanse, og at det i driftsfasen mangler penger.  Målet er å vise at det er stor lønnsomhet ved å benytte gode overvannsløsninger ved nybygging, og ikke minst synliggjøre og få økt fokus på lønnsomheten av god rutinemessig drift og vedlikehold, samt ulike tiltak for eksisterende drensanlegg.

Vi ønsker derfor å lage en rapport som synliggjør lønnsomheten av forebyggende tiltak basert på ulike hendelser de siste åra.

Hovedmål:

Det foreligger i dag flere retningslinjer og standarder som benyttes ved utbygging i kvikkleireområder. Et hovedmål for etatene gjennom etatsprogrammet er å presisere og legge til rette for utvikling av dagens regelverk og rutiner. Dette vil gi grunnlag for bedre og mer lik praktisering i områder med kvikkleire enten det gjelder kartlegging og avgrensing av områder, tolkning av grunnundersøkelser, beregninger og utredninger, basert på mest mulig lik sikkerhetsfilosofi, uavhengig hvor og av hvem som er tiltakshaver.

Følgende aktiviteter foreslås:

For mer utfyllende beskrivelse og bakgrunnsinfo vises det til dokumentet ”Kvikkleirerapport” (en separat rapport).

Hvordan sikre riktig og få mest ut av de midlene som stilles til rådighet?

Det brukes årlig store midler til skred- og flomsikring av veger, jernbaner og vassdrag. For å sikre at konstruksjoner og tiltak som bygges blir best mulig og gir best mulig sikkerhet er det behov for å sikre at det som finnes av beskrivelser i regelverk, håndbøker, veiledninger og sjekklister er riktig og dekkende.

For å ha et godt grunnlag for hvordan regelverk bør utformes er det behov for å se nærmere på utførte sikringstiltak og se hvordan plan- og byggeprosessen er gjennomført, hvordan drift og vedlikehold fungerer og finne årsaker til hvorfor/hvorfor ikke konstruksjonene fungerer som planlagt.

De tre etatene har ulike akseptkriterier for sikring mot skred - og flom. Valg av akseptnivå i skred- og flomutsatte områder påvirker valg av sikringstiltak. Disse utfordringene skal gjennomgås og det skal utarbeides forslag til hvordan hver etat bør forholde seg til akseptkriterier.

Delprosjektet tar på seg som mål å utarbeide en GIS-basert skredsikringsdatabase som skal være et nytteverktøy i drifting og identifisering av eksisterende skredsikringskonstruksjoner utført av statlige etatene og i samarbeid med kommuner.

Det er viktig å finne optimale simuleringsmodeller for skred ved planlegging av tiltak, det er derfor viktig å sikre at bruken er tilpasset for norske forhold.

Aktiviteter:

 
1)    Skredprosesser og sikringstiltak (hvorfor ting går galt)
2)    Veiledninger/håndbøker/sjekklister (hvordan unngå at det går galt)
3)    Aksept for flom og skred (når er det greit at det går galt)